{"id":8971,"date":"2025-01-21T10:20:54","date_gmt":"2025-01-21T10:20:54","guid":{"rendered":"https:\/\/csiag.eu\/?p=8971"},"modified":"2025-01-21T15:55:51","modified_gmt":"2025-01-21T15:55:51","slug":"verdensreligionene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/csiag.eu\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/weltreligionen\/","title":{"rendered":"Verdensreligionene"},"content":{"rendered":"<div id=\"ez-toc-container\" class=\"ez-toc-v2_0_82_2 counter-hierarchy ez-toc-counter ez-toc-grey ez-toc-container-direction\">\n<div class=\"ez-toc-title-container\">\n<p class=\"ez-toc-title\" style=\"cursor:inherit\">Innholdsfortegnelse<\/p>\n<span class=\"ez-toc-title-toggle\"><\/span><\/div>\n<nav><ul class='ez-toc-list ez-toc-list-level-1' ><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-3'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-1\" href=\"https:\/\/csiag.eu\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/weltreligionen\/#Islam\" >Islam<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-3'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-2\" href=\"https:\/\/csiag.eu\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/weltreligionen\/#Hinduismus\" >Hinduisme<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-3'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-3\" href=\"https:\/\/csiag.eu\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/weltreligionen\/#Buddhismus\" >Buddhisme<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-3'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-4\" href=\"https:\/\/csiag.eu\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/weltreligionen\/#Judentum\" >J\u00f8dedommen<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-3'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-5\" href=\"https:\/\/csiag.eu\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/weltreligionen\/#Sikhismus\" >Sikhisme<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-3'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-6\" href=\"https:\/\/csiag.eu\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/weltreligionen\/#Bahai-Glaube\" >Bah\u00e1'\u00ed-troen<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-3'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-7\" href=\"https:\/\/csiag.eu\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/weltreligionen\/#Daoismus\" >Daoisme<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-3'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-8\" href=\"https:\/\/csiag.eu\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/weltreligionen\/#Konfuzianismus\" >Konfucianisme<\/a><\/li><li class='ez-toc-page-1 ez-toc-heading-level-3'><a class=\"ez-toc-link ez-toc-heading-9\" href=\"https:\/\/csiag.eu\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/weltreligionen\/#Shintoismus\" >Shintoisme<\/a><\/li><\/ul><\/nav><\/div>\n<span class=\"span-reading-time rt-reading-time\" style=\"display: block;\"><span class=\"rt-label rt-prefix\">Lesetid<\/span> <span class=\"rt-time\"> 22<\/span> <span class=\"rt-label rt-postfix\">minutter<\/span><\/span>\n<p>De mest kjente verdensreligionene er <em>Islam<\/em>, <em>Hinduisme<\/em>, <em>Buddhisme<\/em>, <em>J\u00f8dedommen<\/em>, <em>Sikhisme<\/em>, <em>Bah\u00e1'\u00ed-troen<\/em>, <em>Daoisme<\/em>, <em><em>Konfucianisme<\/em><\/em> og <em>Shintoisme<\/em>som er kort beskrevet nedenfor.<br>I tillegg til kristendommen, med rundt 2,3 milliarder mennesker p\u00e5 verdensbasis, finnes det ni andre store religioner (i fallende nummerrekkef\u00f8lge):<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Islam\"><\/span>Islam<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h3>\n\n\n\n<p>Den <em>Islam<\/em> har rundt 1,9 milliarder f\u00f8lgere p\u00e5 verdensbasis.<\/p>\n\n\n\n<p>Dette betyr at <em>Islam<\/em> den nest st\u00f8rste religionen i verden. De fleste <em>Muslimer<\/em> bor i Asia, s\u00e6rlig i land som Indonesia, Pakistan, India, Bangladesh, Tyrkia og Iran. Det finnes ogs\u00e5 store muslimske samfunn i Afrika, Midt\u00f8sten og Europa, i tillegg til en voksende befolkning i Nord-Amerika og Australia.<\/p>\n\n\n\n<p>Den <em>Islam<\/em> er basert p\u00e5 l\u00e6ren til <em>Profeten Muhammed<\/em> og den hellige boken <em>Koranen<\/em>. <em>Muslimer<\/em> tror p\u00e5 \u00e9n Gud, <em>Allah<\/em>og f\u00f8lg <em>Islams fem grunnpilarer<\/em>som representerer sentrale tros- og handlingspraksiser. De to st\u00f8rste str\u00f8mningene i <em>Islam<\/em> er <em>Sunnimuslimer<\/em> og <em>Sjiamuslimer<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<p>Den <em>Islam<\/em> er en monoteistisk religion som legger vekt p\u00e5 troen p\u00e5 \u00e9n Gud (Allah), profetene, Koranen, englene og den ytterste dagen. De fem pilarene i <em>Islam<\/em> danner grunnlaget for islamsk praksis og omfatter trosbekjennelse, b\u00f8nn, almisser, faste og pilegrimsreise. De <em>Islam<\/em> legger stor vekt p\u00e5 moral, etisk atferd, de troendes fellesskap og den enkeltes ansvar overfor Allah.<\/p>\n\n\n\n<p>'1. <strong>Troen p\u00e5 den ene Gud (Allah)<\/strong>Monoteisme (tawhid): Den <em>Islam<\/em> er en strengt monoteistisk religion. De som tror p\u00e5 <em>Islam<\/em> tror p\u00e5 Allah som den eneste Gud. Allah er universets skaper, allmektig, allvitende og barmhjertig. Han har ingen partner og ingen barn. Troen p\u00e5 Allah er det sentrale prinsippet i <em>Islam<\/em>.<br><strong>Guds enhet (Tawhid)<\/strong> betyr at Allah er unik i sitt vesen, sine egenskaper og sin vilje, og at ingen andre vesener eller guder kan tilbedes ved siden av Ham.<\/p>\n\n\n\n<p>2. <strong>Troen p\u00e5 englene<\/strong>Muslimer tror p\u00e5 engler som guddommelige vesener som tjener Allah og utf\u00f8rer visse oppgaver. De er usynlige og kan ikke beg\u00e5 synder. En av de mest kjente englene er Jibril (Gabriel), som formidlet Allahs \u00e5penbaringer til profetene.<\/p>\n\n\n\n<p>3. <strong>Troen p\u00e5 de hellige skriftene<\/strong>Den <em>Islam<\/em> anerkjenner flere hellige skrifter \u00e5penbart av Allah. De viktigste er<br><strong>Koranen<\/strong>Det siste og ufeilbarlige Guds ord, som Muhammed mottok gjennom 23 \u00e5r gjennom engelen Gabriel. Koranen er den sentrale religi\u00f8se boken i <em>Islam<\/em> og regnes som den endelige og fullkomne \u00e5penbaring.<br><strong>Taurat<\/strong> (Torahen), <strong>Salmene (Zabur)<\/strong> og <strong>Evangeliet (Injil)<\/strong>Disse b\u00f8kene ble tidligere \u00e5penbart for profeter som Moses, David og Jesus. Koranen anser disse skriftene for \u00e5 v\u00e6re sanne, men de har blitt endret over tid.<\/p>\n\n\n\n<p>Koranen er den viktigste kilden til islamsk doktrine, lov og moral.<\/p>\n\n\n\n<p>4. <strong>Troen p\u00e5 profetene<\/strong>Den <em>Islam<\/em> l\u00e6rer bort troen p\u00e5 profetene som overbringere av det guddommelige budskapet. Muslimer tror at Allah har sendt profeter til mange mennesker opp gjennom \u00e5rhundrene for \u00e5 forkynne sitt budskap.<br>Den siste og viktigste profeten i <em>Islam<\/em> er Muhammed, som regnes som \"profetenes segl\". Han er den siste som den endelige \u00e5penbaringen, Koranen, ble sendt gjennom. Andre viktige profeter i <em>Islam<\/em> er Adam, Noah, Abraham, Moses, David, Jesus og mange andre.<br>Muhammed blir sett p\u00e5 som det perfekte mennesket og rollemodellen for alle muslimer. Hans ord og gjerninger er overlevert i hadithene, som er en viktig kilde til islamsk praksis.<\/p>\n\n\n\n<p>5. <strong>Troen p\u00e5 den ytterste dag (dommedag)<\/strong>Muslimer tror p\u00e5 en ytterste dag da alle mennesker vil bli stilt til ansvar av Allah for sine gjerninger i livet. P\u00e5 denne dagen vil universet g\u00e5 til grunne, og alle mennesker vil gjenoppst\u00e5. Hver person vil bli d\u00f8mt for sine gode og d\u00e5rlige gjerninger, og den endelige dommen vil avgj\u00f8re om de kommer til paradis (Jannah) eller helvete (Jahannam).<br>De troende som har oppfylt sine plikter overfor Allah, vil finne evig glede i paradiset, mens de som har fors\u00f8mt sine plikter, kan bli straffet med helvete.<\/p>\n\n\n\n<p>6. <strong>Islams fem s\u00f8yler<\/strong>: De fem pilarene i <em>Islam<\/em> er de grunnleggende religi\u00f8se pliktene som enhver muslim b\u00f8r oppfylle for \u00e5 kunne leve et liv som er Gud velbehagelig. Disse er<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Shahada (trosbekjennelse)<\/strong>Bekjennelsen til Allah som den eneste Gud og til Muhammed som hans profet. Den lyder: \"Det finnes ingen annen gud enn Allah, og Muhammad er Allahs sendebud.\"<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Salat (b\u00f8nn)<\/strong>Muslimer er forpliktet til \u00e5 be fem ganger om dagen (Fajr, Dhuhr, Asr, Maghrib, Isha). Disse b\u00f8nnene tjener til \u00e5 knytte den troende til Allah og be ham om veiledning.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Zakat (almisse)<\/strong>Muslimer b\u00f8r donere en del av inntekten sin til veldedighet. Zakat er et obligatorisk bidrag p\u00e5 2,5 % av \u00e5rsinntekten for \u00e5 hjelpe de trengende og fremme sosial rettferdighet.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sawm (faste under ramadan)<\/strong>I l\u00f8pet av ramadan er muslimer forpliktet til \u00e5 faste fra soloppgang til solnedgang. De avst\u00e5r fra \u00e5 spise, drikke, r\u00f8yke og ha seksuell aktivitet for \u00e5 konsentrere seg om \u00e5ndelig renselse og selvkontroll.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Hajj (pilegrimsreise til Mekka)<\/strong>Alle muslimer som har \u00f8konomisk og fysisk mulighet til det, b\u00f8r gjennomf\u00f8re pilegrimsreisen til Mekka \u00e9n gang i l\u00f8pet av livet. Hajj er en viktig del av den islamske troen og et tegn p\u00e5 samholdet mellom muslimer over hele verden.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>7. <strong>Begrepet Allahs vilje (Qadar)<\/strong>Muslimer tror p\u00e5 Qadar, som betyr tro p\u00e5 guddommelig skjebne. Alt som skjer i universet, er bestemt av Allahs vilje. Samtidig har mennesker frihet til \u00e5 ta beslutninger og ta ansvar for sine handlinger.<\/p>\n\n\n\n<p>8. <strong>Betydningen av fellesskapet (Umma)<\/strong>Den <em>Islam<\/em> understreker betydningen av fellesskapet (ummah) av troende. Muslimer er en del av et verdensomspennende fellesskap som forenes av den felles troen p\u00e5 Allah og profeten Muhammad. Ummahen forplikter de troende til solidaritet, st\u00f8tte og brorskap.<\/p>\n\n\n\n<p>9. <strong>Betydningen av moral og etiske verdier<\/strong>Den <em>Islam<\/em> legger vekt p\u00e5 \u00e5 utvikle moralske og etiske verdier som \u00e6rlighet, rettferdighet, medf\u00f8lelse, beskjedenhet og respekt for andre. Muslimer oppfordres til \u00e5 leve sine liv i samsvar med prinsippene i Koranen og profeten Muhammeds l\u00e6re.<br>Det finnes ogs\u00e5 en rekke regler om mellommenneskelige forhold, som hvordan man skal behandle foreldre, naboer, foreldrel\u00f8se barn og fattige, samt betydningen av tilgivelse og barmhjertighet.<\/p>\n\n\n\n<p>10. <strong>Jihad (Den hellige krigen)<\/strong>Begrepet jihad betyr bokstavelig talt \"anstrengelse\" eller \"kamp\". Det refererer til den \u00e5ndelige og moralske kampen en troende f\u00f8rer for \u00e5 bli et bedre menneske og oppfylle Allahs vilje. Begrepet blir ofte misforst\u00e5tt, og i mange sammenhenger assosieres det med voldelige handlinger. I sin opprinnelige sammenheng betyr jihad f\u00f8rst og fremst den indre kampen mot synd og streben etter et rettskaffent liv.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Hinduismus\"><\/span>Hinduisme<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h3>\n\n\n\n<p>Rundt 1,2 milliarder mennesker, hovedsakelig i India og Nepal, er forpliktet til <em>Hinduisme<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<p>Den <em>Hinduisme<\/em> er den tredje st\u00f8rste religionen i verden. Flertallet av <em>Hinduister<\/em> lever i India, hvor rundt 80 % av befolkningen tilh\u00f8rer denne religionen, samt i Nepal, hvor <em>Hinduisme<\/em> er statsreligion, og i Bangladesh, Indonesia og andre s\u00f8rasiatiske land.<\/p>\n\n\n\n<p>Det finnes ogs\u00e5 betydelige hinduistiske samfunn i vestlige land, s\u00e6rlig som f\u00f8lge av migrasjon, for eksempel i USA, Storbritannia, Canada, Fiji og Mauritius. De <em>Hinduisme<\/em> er en av verdens eldste religioner og kjennetegnes av en rekke ulike praksiser, filosofier og tradisjoner, uten noen enhetlig struktur eller hellige skrifter som i <em>Kristendommen<\/em> eller <em>Islam<\/em> har.<\/p>\n\n\n\n<p>Den <em>Hinduisme<\/em> er en religi\u00f8s tradisjon basert p\u00e5 en dyp \u00e5ndelig filosofi som legger vekt p\u00e5 jakten p\u00e5 opplysning, overvinnelse av lidelse og forening med det guddommelige. Blant de sentrale trosforestillingene er ideen om Brahman som den h\u00f8yeste gud, Atman som den ud\u00f8delige sjelen, karmalovene, samsaras syklus og m\u00e5let om moksha-befrielse. I tillegg spiller yoga, meditasjon og tilbedelse av guder en sentral rolle i de troendes daglige liv.<\/p>\n\n\n\n<p>1. <strong>Monoteisme og polyteisme<\/strong>Troen p\u00e5 det h\u00f8yeste vesen (Brahman): Den <em>Hinduisme<\/em> tror p\u00e5 et eneste, uendelig og altomfattende guddommelig prinsipp kalt Brahman, som danner grunnlaget for universet. Brahman anses som transcendent og immanent, det vil si at det b\u00e5de er hinsides alle former og til stede i alt.<br><strong>Ulike guder<\/strong>Selv om Brahman er det h\u00f8yeste prinsippet, blir det i praksis ofte tilbedt gjennom ulike guder som representerer aspekter av Brahman. Disse gudene, som Brahma (skaperen), Vishnu (den som bevarer), Shiva (\u00f8deleggeren) og mange andre, er en del av mangfoldet i <em>Hinduisme<\/em>. Hver guddom har sin egen historie, sine egne aspekter og sine egne former for tilbedelse.<\/p>\n\n\n\n<p>2. <strong>Atman (den ud\u00f8delige sjelen)<\/strong>I <em>Hinduisme<\/em> Hvert menneske betraktes som en del av det uendelige Brahman, og menneskets sanne selv er Atman, den ud\u00f8delige sjelen. Atman er guddommelig og uforgjengelig, den p\u00e5virkes ikke av f\u00f8dsel og d\u00f8d, men er involvert i en evig syklus av gjenf\u00f8delse (samsara).<\/p>\n\n\n\n<p>3. <strong>Samsara og reinkarnasjon<\/strong>: <strong>Samsara<\/strong> refererer til syklusen av f\u00f8dsel, d\u00f8d og gjenf\u00f8delse. Hinduer tror at sjelen gjenf\u00f8des i en ny kropp etter d\u00f8den. Denne gjenf\u00f8delsen er avhengig av karma, det vil si individets handlinger i det forrige livet. Gode gjerninger f\u00f8rer til en bedre gjenf\u00f8delse, mens d\u00e5rlige gjerninger f\u00f8rer til et d\u00e5rligere liv.<br>Hinduenes endelige m\u00e5l er \u00e5 unnslippe samsaras kretsl\u00f8p og oppn\u00e5 moksha.<\/p>\n\n\n\n<p>4. <strong>Karma og Dharma: Karma<\/strong> er loven om \u00e5rsak og virkning. Den sier at enhver handling - enten den er god eller d\u00e5rlig - har konsekvenser som manifesterer seg i det neste livet. Karma p\u00e5virker en persons liv og avgj\u00f8r gjenf\u00f8delsen.<br><strong>Dharma<\/strong> refererer til individets etiske og moralske plikter som er i harmoni med den kosmiske orden og sosiale normer. Dharma er individuell og kan variere med alder, kj\u00f8nn, yrke og sosial status.<\/p>\n\n\n\n<p>5. <strong>Moksha (frigj\u00f8ring)<\/strong>: <strong>Moksha<\/strong> er det endelige m\u00e5let for <em>Hinduisme<\/em> og betyr frigj\u00f8ring fra samsara, syklusen av gjenf\u00f8delse og lidelse. Moksha oppn\u00e5s n\u00e5r sjelen innser sin sanne natur og forenes med Brahman. Dette skjer gjennom \u00e5ndelig erkjennelse, hengivenhet, meditasjon og ved \u00e5 f\u00f8lge de guddommelige prinsippene.<\/p>\n\n\n\n<p>6. <strong>Hinduismens hellige skrifter<\/strong>Den <em>Hinduisme<\/em> har en rekke hellige skrifter. De viktigste er<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Vedaene<\/strong>: De eldste og helligste tekstene i <em>Hinduisme<\/em>som inneholder liturgiske salmer, b\u00f8nner og filosofiske l\u00e6resetninger.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Upanishadene<\/strong>Filosofiske skrifter som gir dypere \u00e5ndelig innsikt i Brahman, Atman og virkelighetens natur.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Bhagavad Gita<\/strong>En viktig del av Mahabharata, et epos som skildrer en dialog mellom prinsen Arjuna og guden Krishna. Bhagavad Gita tar for seg temaene dharma, karma, bhakti (hengivenhet) og moksha.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Ramayana og Mahabharata<\/strong>To store episke fortellinger om Rama og Krishna, som inneholder viktige moralske og filosofiske l\u00e6rdommer.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>7. <strong>Yoga og meditasjon<\/strong>Yoga er en \u00e5ndelig praksis som har som m\u00e5l \u00e5 rense kropp og sinn, f\u00e5 kontroll over sitt eget sinn og oppn\u00e5 \u00e5ndelig erkjennelse. Det finnes ulike typer yoga:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Hatha Yoga<\/strong>: Fysiske \u00f8velser for \u00e5 fremme helse og mental klarhet.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Karma Yoga<\/strong>Den uselviske tjenestens og handlingens vei, uten \u00e5 v\u00e6re opptatt av resultatet.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Bhakti Yoga<\/strong>Veien til hengivenhet og tilbedelse av det guddommelige.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Jnana Yoga<\/strong>: Veien til visdom og erkjennelse av selvet og Brahman.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Raja Yoga<\/strong>Den kongelige vei, som inkluderer meditasjon og \u00e5ndelig disiplin.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Meditasjon er en sentral del av yoga og det spirituelle livet for \u00e5 roe sinnet og oppleve det h\u00f8yere selvet.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>8. <strong>Kastesystemet (Varna-systemet)<\/strong>Kastesystemet, ogs\u00e5 kjent som varnasystemet, deler samfunnet inn i fire hovedkategorier eller \"varnaer\":<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Brahmaner<\/strong> (Prester og l\u00e6rde)<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Kshatriyaer<\/strong> (Krigere og herskere)<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Vaishyaer<\/strong> (N\u00e6ringsdrivende og b\u00f8nder)<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Shudraer<\/strong> (Arbeidere og tjenestefolk)<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Denne kategoriseringen er imidlertid ikke ukontroversiell i moderne praksis og har f\u00f8rt til sosial urettferdighet, s\u00e6rlig i form av diskriminering av daliter (tidligere \"ur\u00f8rbare\").<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>9. <strong>Festivaler og ritualer<\/strong>Den <em>Hinduisme<\/em> omfatter en rekke festivaler og ritualer som feires i ulike regioner og lokalsamfunn. Noen av de mest kjente festivalene er:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Diwali<\/strong>Lysfesten, som feirer lysets seier over m\u00f8rket og det godes seier over det onde.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Holi<\/strong>V\u00e5rens fargefest, som feirer kj\u00e6rligheten mellom Krishna og Radha og symboliserer livsglede.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Navaratri<\/strong>En ni dager lang festival dedikert til gudinnen Durga, som feirer det godes seier over det onde.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Ritualer og seremonier er ofte viktige i <em>Hinduisme<\/em>De viktigste hendelsene i livet er pujas (tilbedelse) av guder, tilbedelse av forfedre og festivaler knyttet til viktige livshendelser som f\u00f8dsel, ekteskap og d\u00f8d.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>10. <strong>Mangfold og toleranse<\/strong>Den <em>Hinduisme<\/em> er kjent for sitt mangfold av tradisjoner, filosofier og praksis. Den legger vekt p\u00e5 toleranse overfor ulike trosretninger og fremmer ideen om at det finnes mange veier til opplysning og forst\u00e5else av det guddommelige.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Buddhismus\"><\/span>Buddhisme<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h3>\n\n\n\n<p>Den <em>Buddhisme<\/em> tilskrives rundt 520 millioner mennesker.<\/p>\n\n\n\n<p>Det st\u00f8rste antallet <em>Buddhister<\/em> lever i Asia, s\u00e6rlig i land som Kina, Thailand, Vietnam, Myanmar, Sri Lanka, Kambodsja, Japan, Korea og Tibet.<\/p>\n\n\n\n<p>Den <em>Buddhisme<\/em> er en sv\u00e6rt mangfoldig religion som praktiseres i ulike tradisjoner. De viktigste str\u00f8mningene inkluderer <em>Theravada-buddhisme<\/em>som er spesielt utbredt i S\u00f8r\u00f8st-Asia, er <em>Mahayana-buddhisme<\/em>som er dominerende i \u00d8st-Asia (inkludert Kina, Japan og Korea), og Vajrayana-retningen<em>Buddhisme<\/em>som s\u00e6rlig praktiseres i Tibet og Himalaya-regionene.<\/p>\n\n\n\n<p>Selv om <em>Buddhisme<\/em> er s\u00e6rlig utbredt i Asia, men det er ogs\u00e5 en \u00f8kende <em>Buddhistiske samfunn<\/em> i vestlige land, som f\u00e5r stadig flere tilhengere.<\/p>\n\n\n\n<p>Den <em>Buddhisme<\/em> er en \u00e5ndelig praksis som legger vekt p\u00e5 veien til opplysning gjennom \u00e5 overvinne lidelse og utvikle visdom, medf\u00f8lelse og oppmerksomhet. Blant de viktigste trosforestillingene er forst\u00e5elsen av lidelse og dens \u00e5rsaker, praktiseringen av den edle \u00e5ttedelte stien, konseptet om ubestandighet og ikke-selv, og jakten p\u00e5 nirvana - en tilstand av frigj\u00f8ring og indre fred.<\/p>\n\n\n\n<p>1. <strong>De fire edle sannheter<\/strong>: De fire edle sannheter er det grunnleggende konseptet i <em>Buddhisme<\/em> og danner grunnlaget for hele praksisen:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Sannheten om lidelse (Dukkha)<\/strong>Livet er i sin natur forbundet med lidelse og misn\u00f8ye, enten det dreier seg om fysisk eller psykisk lidelse. Alt i livet er forgjengelig, og selv behagelige opplevelser er forbundet med lidelse fordi de til syvende og sist er forgjengelige.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sannheten om lidelsens opprinnelse (Samudaya)<\/strong>Lidelse oppst\u00e5r av begj\u00e6r (tanha), tilknytning og uvitenhet. Disse begj\u00e6rene og tilknytningene f\u00f8rer til begj\u00e6r og klamring til ting som ikke er permanente, noe som i sin tur skaper lidelse.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sannheten om lidelsens opph\u00f8r (Nirodha)<\/strong>Det finnes en tilstand hvor lidelsen er overvunnet. Denne tilstanden er nirvana, lidelsens endelige slutt, som oppn\u00e5s ved \u00e5 gi opp begj\u00e6r og bindinger.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sannheten om veien til lidelsens opph\u00f8r (Magga)<\/strong>Veien til lidelsens opph\u00f8r er den edle \u00e5ttedelte veien, som omfatter en rekke etiske og praktiske disipliner.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>2. <strong>Den edle \u00e5ttedelte sti<\/strong>Den edle \u00e5ttedelte sti er veien til \u00e5 overvinne lidelse og oppn\u00e5 opplysning. Den inkluderer<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>H\u00f8yre visning<\/strong> (Visdom): Korrekt innsikt i virkelighetens natur, spesielt de fire edle sannheter.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Rett intensjon<\/strong> (visdom): En holdning preget av medf\u00f8lelse, uselviskhet og en intensjon om \u00e5 overvinne lidelse.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Rett tale<\/strong> (etikk): \u00c6rlig, velvillig og konstruktiv kommunikasjon.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Riktig handling<\/strong> (Etikk): Etisk atferd som er i samsvar med moralske prinsipper, for eksempel \u00e5 unng\u00e5 drap, tyveri og uh\u00f8flig oppf\u00f8rsel.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Rett levebr\u00f8d<\/strong> (etikk): Et liv som f\u00f8lger etiske prinsipper og ikke involverer seg i skadelige aktiviteter.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Riktig innsats<\/strong> (meditasjon): Bestrebelsen p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 skadelige tanker og utvikle positive egenskaper.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Rett oppmerksomhet<\/strong> (meditasjon): Oppmerksomhet og bevissthet i hver eneste handling og i \u00f8yeblikket.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>H\u00f8yre konsentrasjon<\/strong> (Meditasjon): Meditasjon er en form for meditasjon som gir en tilstand av indre ro og innsikt.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>3. <strong>Begrepet anatta (ikke-selv)<\/strong>I <em>Buddhisme<\/em> finnes begrepet anatta, \"ikke-selvet\" eller \"ikke-selvet\". Det betyr at det ikke finnes noe permanent, uforanderlig \"jeg\" eller \"selv\". Alt vi oppfatter som \"selv\" - kroppen, tankene og f\u00f8lelsene v\u00e5re - er forgjengelig og best\u00e5r bare av en flytende str\u00f8m av opplevelser. \u00c5 klamre seg til ideen om et fast \"selv\" er kilden til mye av v\u00e5r lidelse.<\/p>\n\n\n\n<p>4. <strong>Forgjengelighetsbegrepet (Anicca)<\/strong>Anicca betyr \"forgjengelighet\". Alt i livet er i konstant forandring - ingenting forblir det samme for alltid. Alt som eksisterer er gjenstand for en konstant endringsprosess. Denne erkjennelsen f\u00f8rer til innsikten om at det \u00e5 holde fast p\u00e5 ting som er forgjengelige, skaper lidelse.<\/p>\n\n\n\n<p>5. <strong>Karma og gjenf\u00f8delse<\/strong>Karma er loven om \u00e5rsak og virkning. Den sier at enhver handling - enten den er fysisk, verbal eller mental - har konsekvenser. Gode handlinger f\u00f8rer til positive resultater, mens skadelige handlinger f\u00f8rer til negativ karma, som i sin tur kan for\u00e5rsake fremtidig lidelse.<br>Gjenf\u00f8delse er et annet sentralt begrep i <em>Buddhisme<\/em>. Det handler ikke om en ud\u00f8delig sjel, men om den kontinuerlige str\u00f8mmen av karmiske energier som bestemmer gjenf\u00f8delsen i et nytt liv. M\u00e5let er \u00e5 overvinne syklusen av gjenf\u00f8delse (samsara) og n\u00e5 nirvana, en tilstand av frigj\u00f8ring.<\/p>\n\n\n\n<p>6. <strong>Nirvana (opplysning)<\/strong>Nirvana er det endelige m\u00e5let for <em>Buddhisme<\/em>. Det er tilstanden av opplysning, frigj\u00f8ring fra samsara (kretsl\u00f8pet av f\u00f8dsel, d\u00f8d og gjenf\u00f8delse) og lidelse. Nirvana betyr fullstendig oppgivelse av tilknytning, begj\u00e6r og uvitenhet, og oppn\u00e5else av indre fred og visdom.<\/p>\n\n\n\n<p>7. <strong>Medf\u00f8lelse (Karuna) og visdom (Prajna)<\/strong>: Medf\u00f8lelse (Karuna) er en sentral verdi i <em>Buddhisme<\/em>. Det handler om \u00e5 anerkjenne andres lidelse og arbeide for deres beste. Visdom (prajna) er innsikten i virkelighetens sanne natur, erkjennelsen av forgjengelighet og tomheten i alle ting.<\/p>\n\n\n\n<p>8. <strong>Meditasjon og mindfulness<\/strong>Meditasjon er en viktig praksis i <em>Buddhisme<\/em>. Meditasjon utvikler oppmerksomhet, konsentrasjon og visdom. Ulike meditasjonspraksiser som Vipassana (innsiktsmeditasjon) og Samatha (beroligende meditasjon) brukes for \u00e5 roe ned sinnet, skjerpe oppmerksomheten og f\u00e5 dypere innsikt i tingenes sanne natur.<\/p>\n\n\n\n<p>9. <strong>De fem Silasene (Etikk)<\/strong>Den <strong>Fem Silas<\/strong> er grunnleggende etiske bud som b\u00f8r f\u00f8lges i dagliglivet:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Ikke drep<\/strong>Respekt for alt liv og unng\u00e5else av vold.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Ikke stjel<\/strong>\u00c6rlighet og respekt for andres eiendom.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Ingen seksuelle overtramp<\/strong>Respekt og ansvar i h\u00e5ndteringen av relasjoner.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Ikke lyv<\/strong>: Sannferdighet i kommunikasjon.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Ingen beruselse<\/strong>Unng\u00e5 rusmidler eller alkohol, som gj\u00f8r sinnet uklart og svekker oppmerksomheten.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Judentum\"><\/span>J\u00f8dedommen<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h3>\n\n\n\n<p>Den <em>J\u00f8dedommen<\/em> er kjent av rundt 15 millioner mennesker.<\/p>\n\n\n\n<p>Den st\u00f8rste <em>Det j\u00f8diske samfunnet<\/em> bor i Israel, hvor rundt 6,9 millioner mennesker <em>J\u00f8der<\/em> etterfulgt av USA, som har den nest st\u00f8rste <em>j\u00f8disk befolkning<\/em> med rundt 5,7 millioner mennesker. Andre viktige <em>J\u00f8diske samfunn<\/em> finnes i land som Frankrike, Canada, Storbritannia og Argentina.<\/p>\n\n\n\n<p>Den <em>J\u00f8dedommen<\/em> er en av de eldste monoteistiske religionene i verden og er basert p\u00e5 de hellige skriftene i Torah. Den er b\u00e5de en religion og en kulturell identitet som er sterkt knyttet til historien og tradisjonene i <em>Det j\u00f8diske folk<\/em> er tilkoblet.<\/p>\n\n\n\n<p>1. <strong>Monoteisme<\/strong>: Den sentrale troen p\u00e5 <em>J\u00f8dedommen<\/em> er monoteisme, troen p\u00e5 \u00e9n eneste, allmektig, allvitende og usynlig Gud. Denne guden, som kalles JHWH (Jahve), er universets skaper og kilden til alt liv. Han er evig og uforanderlig.<\/p>\n\n\n\n<p>2. <strong>Pakten mellom Gud og Israels folk<\/strong>Den <em>J\u00f8dedommen<\/em> er basert p\u00e5 en pakt mellom Gud og Israels folk. Denne pakten ble f\u00f8rst inng\u00e5tt med Abraham, som regnes som det j\u00f8diske folkets far. Senere ble pakten fornyet med Moses da han f\u00f8rte Israels folk ut av slaveriet i Egypt og ga dem Toraen (loven).<br>Pakten forplikter det j\u00f8diske folket til \u00e5 adlyde Guds bud, og til gjengjeld lover Gud \u00e5 beskytte og velsigne folket.<\/p>\n\n\n\n<p>3. <strong>Torahen og budene<\/strong>Toraen er den hellige teksten til <em>J\u00f8dedommen<\/em> og omfatter de fem f\u00f8rste b\u00f8kene i Bibelen (1. Mosebok, 2. Mosebok, 3. Mosebok, 4. Mosebok, 5. Mosebok og 5. Mosebok). Den inneholder b\u00e5de historiske fortellinger og lovene som styrer j\u00f8disk liv og religi\u00f8s praksis.<br>Toraen inneholder 613 bud (mitzvot) som regulerer de troendes atferd. Disse omfatter b\u00e5de religi\u00f8se og moralske regler og er knyttet til dagliglivet, for eksempel kostholdsregler (kosher), b\u00f8nn, sabbaten og helligdager.<\/p>\n\n\n\n<p>4. <strong>Begrepet godt og ondt<\/strong>I <em>J\u00f8dedommen<\/em> er tanken om at mennesker er utstyrt med fri vilje og derfor kan velge mellom godt og ondt. Tikkun Olam (verdensforbedring) er et prinsipp som vektlegger ansvaret for \u00e5 gj\u00f8re godt og forbedre livet, b\u00e5de for den enkelte og for samfunnet.<\/p>\n\n\n\n<p>5. <strong>Betydningen av Messias<\/strong>Den <em>J\u00f8dedommen<\/em> tror p\u00e5 en fremtidig Messias, en frelser som skal bringe fred p\u00e5 jorden, f\u00f8re det j\u00f8diske folk tilbake til det lovede land og lede verden til en tid med velstand og rettferdighet. Messias har imidlertid ikke kommet enn\u00e5, og han blir ikke sett p\u00e5 som en guddommelig skikkelse, slik tilfellet er i kristendommen.<\/p>\n\n\n\n<p>6. <strong>Livet etter d\u00f8den<\/strong>: Synet p\u00e5 livet etter d\u00f8den er sv\u00e6rt forskjellig i <em>J\u00f8dedommen<\/em> mangfoldig. Det finnes ikke noe entydig konsept, men mange j\u00f8der tror p\u00e5 en eller annen form for oppstandelse av de d\u00f8de og en ytterste dom der hver enkelt st\u00e5r til ansvar for sitt liv. Noen j\u00f8diske retninger legger vekt p\u00e5 tanken om bel\u00f8nning og straff i livet etter d\u00f8den, mens andre fokuserer mer p\u00e5 livet i n\u00e5tiden.<\/p>\n\n\n\n<p>7. <strong>Hellige steder og ritualer<\/strong>: Til de viktigste hellige stedene i <em>J\u00f8dedommen<\/em> omfatter landet Israel, spesielt Jerusalem og Tempelh\u00f8yden, som regnes som stedet der tempelet sto i oldtiden. Den <em>J\u00f8dedommen<\/em> understreker betydningen av sabbaten (shabbat), den ukentlige hviledagen som begynner fredag kveld og slutter l\u00f8rdag kveld Andre viktige j\u00f8diske h\u00f8ytider er p\u00e5ske (pesach), jom kippur (forsoningsdagen), sukkot (l\u00f8vhyttefesten) og shavuot (ukefesten), som alle markerer viktige begivenheter i j\u00f8disk historie og inneb\u00e6rer visse religi\u00f8se ritualer.<\/p>\n\n\n\n<p>8. <strong>Tro p\u00e5 rettferdighet og lov og rett<\/strong>Den <em>J\u00f8dedommen<\/em> legger stor vekt p\u00e5 rettferdighet, likhet og sosialt ansvar. Mange av budene handler om hvordan mennesker skal behandle hverandre, for eksempel gjennom budet om \u00e5 elske sin neste (Hessed) og plikten til \u00e5 ta vare p\u00e5 de fattige og trengende.<\/p>\n\n\n\n<p>9. <strong>Etikk og moral<\/strong>: De etiske l\u00e6resetningene i <em>J\u00f8dedommen<\/em> inkluderer en vektlegging av \u00e6rlighet, rettferdighet, tilgivelse, barmhjertighet og respekt for livet. Shalom (fred) er et sentralt begrep som spiller en viktig rolle b\u00e5de i mellommenneskelige relasjoner og i v\u00e5rt forhold til Gud og verden.<\/p>\n\n\n\n<p>10. <strong>Det j\u00f8diske samfunnet<\/strong>Den <em>J\u00f8dedommen<\/em> legger stor vekt p\u00e5 fellesskapet (kehilla). Det j\u00f8diske fellesskapet spiller en viktig rolle i det religi\u00f8se livet, ettersom felles b\u00f8nner, h\u00f8ytider og ritualer styrker b\u00e5ndene mellom de troende og ledsager den enkeltes liv.<\/p>\n\n\n\n<p>11. <strong>Halacha - Den j\u00f8diske loven<\/strong>Halacha er den j\u00f8diske loven som best\u00e5r av Toraen, de muntlige tradisjonene (Talmud og Mishnah) og senere rabbinske avgj\u00f8relser. Den regulerer ikke bare religi\u00f8s praksis, men ogs\u00e5 hverdagslivet, inkludert spisevaner, kl\u00e6r, ekteskap, arbeid og sosialt ansvar.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Sikhismus\"><\/span>Sikhisme<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h3>\n\n\n\n<p>Rundt 30 millioner mennesker p\u00e5 verdensbasis, hovedsakelig i India.<\/p>\n\n\n\n<p>De fleste av dem bor i India, spesielt i delstaten <em>Punjab<\/em>som regnes som det \u00e5ndelige sentrum i <em>Sikhisme<\/em> gjelder. Den <em>Sikhisme<\/em> ble grunnlagt p\u00e5 1400-tallet av <em>Guru Nanak<\/em> og de ni andre guruene som fulgte etter ham, og legger vekt p\u00e5 Guds enhet, alle menneskers likeverd og et liv i tjeneste for andre.<\/p>\n\n\n\n<p>Selv om <em>Sikhisme<\/em> hovedsakelig i India, finnes det ogs\u00e5 betydelige <em>Sikhiske samfunn<\/em> i land som Storbritannia, Canada, USA, Malaysia og Australia, p\u00e5 grunn av migrasjon og den globale spredningen av religion. Den <em>Sikhisme<\/em> er en monoteistisk religion som kombinerer tro, meditasjon og sosialt ansvar i sin praksis.<\/p>\n\n\n\n<ol class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Monoteisme<\/strong>Den <em>Sikhisme<\/em> tror p\u00e5 en eneste, udelelig Gud, som omtales som \"Waheguru\". Gud er universets skaper, allmektig, allvitende og allestedsn\u00e6rv\u00e6rende. Han er hinsides tid og rom og ufattelig, men gjenkjennelig gjennom sitt skaperverk.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Guru Granth Sahib som den levende guru<\/strong>: Sikhenes hellige skrift, den <strong>Guru Granth Sahib<\/strong>Guru Gobind Singh er \u00e6ret som den siste og evige guruen. Etter at den tiende guruen, Guru Gobind Singh, d\u00f8de, erkl\u00e6rte han den hellige skriften for \u00e5 v\u00e6re den h\u00f8yeste \u00e5ndelige veileder som inneholder visdommen og kunnskapen til alle guruer.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Troen p\u00e5 reinkarnasjon<\/strong>Sikher tror p\u00e5 sjelens gjenf\u00f8delse (reinkarnasjon), og at det endelige m\u00e5let er \u00e5 forenes med Gud. Sjelen g\u00e5r gjennom mange liv basert p\u00e5 loven om karma - den enkeltes gjerninger. Gode gjerninger f\u00f8rer til et bedre liv, mens d\u00e5rlige gjerninger f\u00f8rer til en lavere tilstand.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Veien til forening med Gud<\/strong>Sikher streber etter \u00e5 oppn\u00e5 direkte forening med Gud gjennom hengivenhet til Gud, meditasjon over det guddommelige navnet (Nam Japna), rett handling (Dharma) og st\u00f8tte til de trengende. Det \u00e5ndelige m\u00e5let er \u00e5 frigj\u00f8re seg fra reinkarnasjonens syklus.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Tro p\u00e5 seva (uselvisk tjeneste)<\/strong>Den <em>Sikhisme<\/em> legger stor vekt p\u00e5 uselvisk tjeneste for andre (seva). Sikher skal hjelpe andre mennesker, spesielt de som er i n\u00f8d, uavhengig av religion eller opprinnelse. Dette prinsippet legger vekt p\u00e5 altruisme og det felles beste.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Likeverd og brorskap<\/strong>Den <em>Sikhisme<\/em> forkynner likeverd for alle mennesker, uavhengig av rase, kj\u00f8nn eller sosial status. Alle mennesker er like for Gud, og det finnes ingen hierarkiske forskjeller. Kvinner og menn har samme \u00e5ndelige verdighet og ansvar.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Avvisning av ritualer og overtro<\/strong>: <em>Sikhisme<\/em> avviser tomme ritualer og overtro. Tilbedelse skal skje p\u00e5 en enkel og autentisk m\u00e5te, uten \u00e5 ty til ytre ritualer eller magisk praksis. Troen b\u00f8r best\u00e5 av hengivenhet og handling i samsvar med guddommelig moral og rettferdighet.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>De fem C-ene (de fem symbolene p\u00e5 tro)<\/strong>Sikher som p\u00e5 et visst tidspunkt i livet har blitt <em>Sikhisme<\/em> De fem symbolene (de s\u00e5kalte \"fem C-ene\") brukes til \u00e5 identifisere de fem yrkene:\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Kesh<\/strong> (h\u00e5r): Uforandret, langt h\u00e5r som er et symbol p\u00e5 aksept av guddommelig vilje.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Kangha<\/strong> (kam): En kam til \u00e5 stelle h\u00e5ret med, som symboliserer renhet.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Kara<\/strong> (jernarmb\u00e5nd): Et armb\u00e5nd laget av st\u00e5l som minner oss om v\u00e5r evige forbindelse til Gud.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Kachera<\/strong> (Lange bukser): Et klesplagg som symboliserer renhet og selvkontroll.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Kirpan<\/strong> (sverd): Et lite sverd som symboliserer beskyttelse av sannhet og rettferdighet og viljen til \u00e5 forsvare de undertrykte.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sikh-samfunnet og Sangat<\/strong>Troen vektlegger betydningen av fellesskap (sangat) og felles b\u00f8nn. Felles tilbedelse, der Guru Granth Sahib resiteres, er en sentral del av troslivet.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Fem dyder<\/strong>Sikher streber etter \u00e5 realisere fem dyder i livet sitt:\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Sat (sannhet)<\/strong>: Sannhet i tanke, ord og handling.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Santokh (lydighet og tilfredshet)<\/strong>Tilfredshet med det du har.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Daya (medf\u00f8lelse og barmhjertighet)<\/strong>Medf\u00f8lelse med alle levende vesener.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Dhan (velstand og gener\u00f8sitet)<\/strong>\u00c5 gi og dele med andre.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Nimrata (ydmykhet)<\/strong>Beskjedenhet og ydmykhet i m\u00f8te med andre.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Bahai-Glaube\"><\/span>Bah\u00e1'\u00ed-troen<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h3>\n\n\n\n<p>7 millioner mennesker er avhengige av <em>Bah\u00e1'\u00ed-troen<\/em> til.<\/p>\n\n\n\n<p>Den <em>Bah\u00e1'\u00ed-samfunnet<\/em> er en av de raskest voksende verdensreligionene og er representert i over 200 land og territorier. Den st\u00f8rste <em>Bah\u00e1'\u00ed-samfunn<\/em> befinner seg i land som India, Iran og Afrika.<\/p>\n\n\n\n<p>Den <em>Bah\u00e1'\u00ed-troen<\/em> er en monoteistisk religion som ble grunnlagt p\u00e5 1800-tallet av <em>Bah\u00e1'u'll\u00e1h<\/em> (1817-1892) ble grunnlagt. Den legger vekt p\u00e5 menneskehetens enhet, troen p\u00e5 \u00e9n Gud og prinsippene om rettferdighet, fred og likhet. Den <em>Bah\u00e1'\u00ed-religionen<\/em> har som m\u00e5l \u00e5 fremme menneskehetens \u00e5ndelige og sosiale utvikling og gj\u00f8re det mulig \u00e5 bygge et globalt fellesskap.<\/p>\n\n\n\n<ol class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Monoteisme<\/strong>Bah\u00e1'\u00eder tror p\u00e5 en eneste Gud som er universets skaper og som er uutgrunnelig i sitt vesen. Gud \u00e5penbarer seg imidlertid i ulike religi\u00f8se \u00e5penbaringer som har blitt overlevert opp gjennom historien av forskjellige profeter, som Abraham, Moses, Jesus, Muhammad og til slutt Bah\u00e1'u'll\u00e1h.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Menneskehetens enhet<\/strong>: Et sentralt prinsipp i <em>Bah\u00e1'\u00ed-troen<\/em> er troen p\u00e5 at alle mennesker er likeverdige, uavhengig av rase, etnisitet eller kulturell bakgrunn. Den legger vekt p\u00e5 at menneskeheten utgj\u00f8r en uatskillelig enhet.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Enhet mellom religioner<\/strong>Bah\u00e1'\u00edene l\u00e6rer at alle de store verdensreligionene stammer fra den samme Gud, og at forskjellene mellom dem bare skyldes ulike historiske og kulturelle kontekster. Religionene blir sett p\u00e5 som ulike kapitler i en guddommelig plan.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Bah\u00e1'u'll\u00e1h som Guds nyeste manifest<\/strong>Bah\u00e1'\u00edene tror at Bah\u00e1'u'll\u00e1h er Guds siste profet eller manifest, og at han har brakt et budskap om fred, enhet og rettferdighet som er relevant for v\u00e5r tid.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Frihet og ansvar<\/strong>Troen legger vekt p\u00e5 betydningen av frie valg og en f\u00f8lelse av personlig ansvar. Bah\u00e1'\u00eder b\u00f8r aktivt bidra til \u00e5 gj\u00f8re verden til et bedre sted ved \u00e5 etterleve dyder som sannhet, rettferdighet, kj\u00e6rlighet og respekt for alle mennesker.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Forbud mot diskriminering<\/strong>Bah\u00e1'\u00eder tar avstand fra alle former for diskriminering, enten den er basert p\u00e5 kj\u00f8nn, rase, klasse, religion eller nasjonalitet. Kvinner og menn skal ha like rettigheter, og \u00e5 fremme likestilling mellom kj\u00f8nnene er en viktig del av troen.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Verdensfred og internasjonalt samarbeid<\/strong>Den <em>Bah\u00e1'\u00ed-troen<\/em> er opptatt av verdensfred, internasjonalt samarbeid og av \u00e5 skape et globalt samfunn basert p\u00e5 rettferdighet og samhold.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Livet etter d\u00f8den<\/strong>Bah\u00e1'\u00eder tror p\u00e5 et liv etter d\u00f8den der sjelen fortsetter \u00e5 eksistere og er i en evig tilstand av \u00e5ndelig utvikling. Opplevelsene i dette livet p\u00e5virker sjelens tilstand i livet etter d\u00f8den.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Enhet mellom vitenskap og religion<\/strong>Bah\u00e1'\u00eder mener at vitenskap og religion er to komplement\u00e6re m\u00e5ter \u00e5 s\u00f8ke sannheten p\u00e5. Begge b\u00f8r arbeide harmonisk sammen for \u00e5 fremme menneskehetens velferd.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<p>Disse prinsippene finner vi i skriftene til <em>Bah\u00e1'u'll\u00e1h<\/em> og de senere bah\u00e1'\u00ed-lederne. De <em>Bah\u00e1'\u00ed-troen<\/em> oppfordrer tilhengerne til \u00e5 arbeide aktivt for en bedre verden og til \u00e5 fremme en \u00e5nd av enhet, fred og samarbeid.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Daoismus\"><\/span>Daoisme<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h3>\n\n\n\n<p>Til <em>Daoisme<\/em> (ogs\u00e5 <em>Taoisme<\/em> Gruppen best\u00e5r av 12 millioner mennesker, hovedsakelig i Kina, men ogs\u00e5 over hele verden.<\/p>\n\n\n\n<p>Den <em>Daoisme<\/em> er dypt forankret i kulturen og den religi\u00f8se praksisen der. Den forst\u00e5s b\u00e5de som en religi\u00f8s tradisjon og som et filosofisk system. Den <em>Daoisme<\/em> omfatter en rekke ulike trosforestillinger og praksiser, hvorav noen fokuserer p\u00e5 ritualer, meditasjon og guddommelig tilbedelse, mens andre legger vekt p\u00e5 mer filosofiske aspekter ved livet, slik vi finner i skriftene til <em>Dao De Jing<\/em> fra <em>Laozi<\/em> og l\u00e6ren til <em>Zhuangzi<\/em> er \u00e5 finne.<\/p>\n\n\n\n<p>Mange mennesker i Kina, Taiwan og andre deler av \u00d8st-Asia som praktiserer daoisme, ser kanskje ikke p\u00e5 det som en \"religion\" i vestlig forstand, men som en del av deres kulturelle tradisjoner og \u00e5ndelige praksis. Ogs\u00e5 i andre land med kinesisk diaspora finnes det milj\u00f8er som praktiserer daoistiske ritualer og prinsipper.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Konfuzianismus\"><\/span>Konfucianisme<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h3>\n\n\n\n<p>Den <em>Konfucianisme<\/em> ut\u00f8ves av rundt 6 ... 7 millioner mennesker, hovedsakelig i Kina, S\u00f8r-Korea, Japan, Vietnam og Taiwan.<\/p>\n\n\n\n<p>Den <em>Konfucianisme<\/em> forst\u00e5s f\u00f8rst og fremst som en filosofisk og etisk tradisjon. I disse landene <em>Konfucianisme<\/em> ofte mindre en religion i tradisjonell forstand, men snarere en livsstil og et moralsystem som former sosial atferd, familiestrukturer og statlig politikk.<\/p>\n\n\n\n<p>I Kina, hvor <em>Konfucianisme<\/em> historisk forankret, blir den ofte sett p\u00e5 som et kulturelt fundament, selv om ikke alle som f\u00f8lger konfusianske verdier, ser p\u00e5 seg selv som \"tilhengere\" av den konfusianske troen. <em>Konfucianisme<\/em> i religi\u00f8s forstand. Det er derfor vanskelig \u00e5 fastsl\u00e5 det n\u00f8yaktige antallet \"tilhengere\" av <em>Konfucianisme<\/em> ettersom mange mennesker integrerer Konfucius' l\u00e6re i dagliglivet uten \u00e5 definere den som en religion.<\/p>\n\n\n\n<p>Den <em>Konfucianisme<\/em> er en etisk og filosofisk tradisjon som er sterkt basert p\u00e5 fremme av moralsk atferd, sosial harmoni og familieansvar. Gjennom begrepene medmenneskelighet (<em>Ren<\/em>), Ritual (<em>Li<\/em>), filialforpliktelse (<em>Xiao<\/em>) og idealet om den edle mann (<em>Junzi<\/em>) den <em>Konfucianisme<\/em> for et rettferdig og velorganisert samfunn der alle tar sitt ansvar for fellesskapets velferd og universets orden.<\/p>\n\n\n\n<ol class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Menneskeheten (Ren):<\/strong> Ren er det sentrale etiske begrepet i <em>Konfucianisme<\/em> og oversettes ofte med \"medmenneskelighet\" eller \"medf\u00f8lelse\". Det betyr \u00e5 praktisere den dypeste formen for mellommenneskelig vennlighet og medf\u00f8lelse. Ren inneb\u00e6rer evnen til \u00e5 forst\u00e5 andres f\u00f8lelser og behov og \u00e5 handle deretter. Det er den moralske kjernen i <em>Konfucianisme<\/em> og handler om hvordan mennesker b\u00f8r samhandle med hverandre.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Ritualer og respekt (Li)<\/strong>: <em>Li <\/em>refererer til ritualer, seremonier og korrekt utf\u00f8relse av sosiale normer og plikter. Det handler ikke bare om religi\u00f8se ritualer, men ogs\u00e5 om generell sosial atferd som fremmer harmoni i samfunnet. <em>Li<\/em> inkluderer respekt for eldre mennesker, forfedre og hierarkiet i familien og samfunnet. Respekt for <em><strong>Li<\/strong>-Standarder <\/em>anses som n\u00f8dvendig for \u00e5 opprettholde samfunnsordenen.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Ansvar og dyd (Xiao): <\/strong><em>Xiao<\/em> er den filialistiske plikten og understreker betydningen av respekt og \u00e6rb\u00f8dighet for foreldre og forfedre. I konfuciansk filosofi regnes den som den mest grunnleggende dyden. Den omfatter b\u00e5de omsorg for foreldre i alderdommen og oppriktig erindring og \u00e6rb\u00f8dighet overfor forfedrene. Familien st\u00e5r i sentrum for det sosiale og moralske livet, og forholdet til foreldre og forfedre blir sett p\u00e5 som grunnlaget for \u00e5 bygge et harmonisk samfunn.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Balanse og harmoni<\/strong>Den <em>Konfucianisme<\/em> tilstreber et harmonisk samfunn der alle kjenner og oppfyller sine sosiale plikter. Balanse og orden er sentrale prinsipper som skal realiseres b\u00e5de p\u00e5 det personlige og det sosiale plan. Harmoni er den tilstanden der alle mennesker oppfyller sitt ansvar i sin rolle i samfunnet og samtidig opprettholder en balanse mellom individuell frihet og sosial orden.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Den edle mannen (Junzi)<\/strong>Den <em>Junzi<\/em> (den \"edle mann\" eller \"det gode menneske\") er et ideal i <em>Konfucianisme<\/em>. Det betegner en person som i h\u00f8y grad er preget av moralsk integritet og dyd. Den <em>Junzi<\/em> streber etter \u00e5 v\u00e6re en kilde til moralsk visdom og innflytelse og fungerer som et forbilde for andre. Han handler ikke ut fra egeninteresse, men i samsvar med prinsippene i <em>Ren<\/em> (medmenneskelighet), <em>Li<\/em> (ritualer og respekt) og <em>Xiao<\/em> (filialforpliktelse).<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Utdanning og visdom<\/strong>Utdanning spiller en sentral rolle i <em>Konfucianisme<\/em>. \u00c5 tilegne seg kunnskap og s\u00f8ke visdom er viktig b\u00e5de for \u00e5 fremme ens egen moralske utvikling og for \u00e5 skape et bedre samfunn. Konfucius la vekt p\u00e5 betydningen av utdanning som en vei til selvutvikling og som en m\u00e5te \u00e5 tilegne seg visdom og etiske prinsipper p\u00e5.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Harmoni mellom himmel og menneske<\/strong>I <em>Konfucianisme<\/em> forholdet mellom mennesket og himmelen (<em>Tian<\/em>) tematiseres. Tian forst\u00e5s ikke som en gud, men som en kosmisk kraft eller et kosmisk prinsipp som representerer orden og moral i universet. Mennesket m\u00e5 leve i harmoni med Tian, noe som inneb\u00e6rer \u00e5 f\u00f8lge sine moralske plikter og den riktige samfunnsordenen.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Likeverd og rettferdighet<\/strong>Selv om <em>Konfucianisme<\/em> Samtidig som den anerkjenner hierarkier og sosiale roller, understreker den ogs\u00e5 betydningen av rettferdighet og likhet i samfunnet. Det forventes at herskerne skal s\u00f8rge for folkets velferd og styre p\u00e5 en rettferdig og moralsk m\u00e5te. Den <em>Konfucianisme<\/em> fremmer ideen om at alle har mulighet til moralsk forbedring, uavhengig av sosial status.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Den gylne vei (Zhongyong)<\/strong>Den <em>Zhongyong<\/em> (sentrum eller \"den gylne vei\") beskriver jakten p\u00e5 et balansert liv. Det handler om \u00e5 unng\u00e5 ytterpunktene og i stedet finne en middelvei. Denne tanken gjenspeiles i forestillingen om at man b\u00f8r vise m\u00e5tehold i alle ting for \u00e5 bevare indre harmoni og ytre orden.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span class=\"ez-toc-section\" id=\"Shintoismus\"><\/span>Shintoisme<span class=\"ez-toc-section-end\"><\/span><\/h3>\n\n\n\n<p>Til <em>Shintoisme<\/em> bekjenner seg til ca. 3 ... 4 millioner mennesker, hovedsakelig i Japan.<\/p>\n\n\n\n<p>Mange mennesker i Japan praktiserer shinto-ritualer uten n\u00f8dvendigvis \u00e5 kjenne seg helt igjen som \"<em>Shintoister<\/em>\", siden <em>Shintoisme<\/em> er ofte vevd sammen med hverdagens kulturelle tradisjoner og h\u00f8ytider.<\/p>\n\n\n\n<p>Selv om <em>Shintoisme<\/em> Selv om det japanske milj\u00f8et dominerer i Japan, finnes det ogs\u00e5 mindre milj\u00f8er og ut\u00f8vere i andre deler av verden, s\u00e6rlig i regioner med japansk diaspora. Det <em>Shintoisme<\/em> er imidlertid ikke en evangeliserende religion og har derfor ingen betydelig utbredelse utenfor Japan.<\/p>\n\n\n\n<p>Den <em>Shintoisme<\/em> er den opprinnelige religionen i Japan og omfatter en rekke trosforestillinger og praksiser sentrert rundt tilbedelsen av <em>Kami<\/em> (\u00e5ndelige vesener eller guder) og forbindelsen med naturen og forfedrene. Det er en polyteistisk religion som ikke har noen faste dogmer eller hellige skrifter i tradisjonell forstand. Her er de viktigste trosforestillingene i <em>Shintoisme<\/em>:<\/p>\n\n\n\n<ol class=\"wp-block-list\">\n<li><strong><strong>Kami<\/strong><\/strong>: <em>Kami<\/em> er de sentrale \u00e5ndelige vesener i <em>Shintoisme<\/em>. De kan forst\u00e5s som guder, \u00e5nder, forfedre eller naturkrefter som fjell, elver, tr\u00e6r og dyr. <em>Kami<\/em> representerer det guddommelige og er til stede i alt levende og i naturen. De er ikke n\u00f8dvendigvis overnaturlige i klassisk forstand, men er et uttrykk for en skapende eller hellig energi som virker i verden.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Harmoni med naturen<\/strong>Den <em>Shintoisme<\/em> legger stor vekt p\u00e5 harmoni med naturen og respekt for den naturlige verden. Man mener at mennesket lever i n\u00e6r forbindelse med naturen, og tilbedelse av naturen og dens elementer er en sentral del av <em>Shinto-ritualer<\/em>. Mange shintohelligdommer (kamienes hus) er bygget p\u00e5 steder i naturen, for eksempel i skoger, ved elver eller p\u00e5 fjell.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Renhet<\/strong>I <em>Shintoisme<\/em> renhet er et viktig begrep. Forurensning og urenhet (b\u00e5de fysisk og \u00e5ndelig) anses som forstyrrende for forholdet til kamiene. Ritualer for renselse, som \u00e5 vaske hender og munn (for eksempel f\u00f8r man g\u00e5r inn i en helligdom), er derfor vanlig praksis. Renhet blir ogs\u00e5 sett p\u00e5 som en m\u00e5te \u00e5 bevare sjelens frelse og leve i harmoni med kamiene p\u00e5.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Tilbedelse av forfedrene<\/strong>I <em>Shintoisme<\/em> er det et sterkt fokus p\u00e5 tilbedelse av forfedrene. Forfedrene \u00e6res som kami som beskytter familiens og husstandens velv\u00e6re. Tilbedelsen av forfedrene er en del av mange <em>Shinto-ritualer<\/em>s\u00e6rlig i form av alterseremonier og b\u00f8nner der man ber om forfedrenes beskyttelse og velsignelse.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Ritualer og festivaler<\/strong>Den <em>Shintoisme<\/em> vektlegger betydningen av rituelle handlinger og festivaler for \u00e5 oppn\u00e5 kamiens velvilje og styrke fellesskapet. Ritualene omfatter b\u00f8nner, ofringer, danser og festivaler som arrangeres p\u00e5 ulike tider av \u00e5ret. Et velkjent eksempel er nytt\u00e5rsfestivalen (Shogatsu), som feires med seremonier i <em>Shinto-helligdommer<\/em> feires.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Ingen fast trosbekjennelse<\/strong>Den <em>Shintoisme<\/em> har ikke en fast trosbekjennelse eller hellige skrifter, slik det finnes i andre religioner. I stedet er det ritualene som kjennetegner religionsut\u00f8velsen, og de troendes erfaringer som utgj\u00f8r troen. <em>Shintoisme<\/em> blir ofte sett p\u00e5 som en praktisk religion som legger vekt p\u00e5 gjerninger og religi\u00f8s praksis.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Kami i hverdagen<\/strong>Kami finnes ikke bare p\u00e5 religi\u00f8se steder, men ogs\u00e5 i hverdagslivet. <em>Shinto-helligdommer<\/em> finnes overalt i Japan, og mange ber til dem for \u00e5 f\u00e5 beskyttelse, helse og lykke. Mange husholdninger har et lite alter for \u00e5 tilbe kami, og det finnes ritualer for viktige livshendelser som f\u00f8dsler, bryllup og d\u00f8dsfall.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Ingen forestilling om forl\u00f8sning<\/strong>I motsetning til i mange vestlige religioner finnes det ikke noe slikt i <em>Shintoisme<\/em> ingen konkrete forestillinger om frelse eller et liv etter d\u00f8den. I stedet fokuseres det p\u00e5 et liv i harmoni med naturen og <em>Kami<\/em> og et godt liv her og n\u00e5. Et langt liv og oppn\u00e5else av lykke blir sett p\u00e5 som en bel\u00f8nning for \u00e5 respektere <em>Kami<\/em> og for et liv i renhet.<\/li>\n<\/ol>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p><span class=\"span-reading-time rt-reading-time\" style=\"display: block;\"><span class=\"rt-label rt-prefix\">Lesetid<\/span> <span class=\"rt-time\"> 22<\/span> <span class=\"rt-label rt-postfix\">minutter<\/span><\/span>Die bekanntesten Weltreligionen sind Islam, Hinduismus, Buddhismus, Judentum, Sikhismus, Bah\u00e1&#8217;\u00ed-Glaube, Daoismus, Konfuzianismus und Shintoismus, die nachfolgend kurz beschrieben sind.Neben dem Christentum mit weltweit etwa 2,3 Mrd. Menschen, existieren neun weitere bedeutende Religionen (in zahlenm\u00e4\u00dfig absteigender Reihenfolge): Islam Der Islam hat weltweit etwa 1,9 Milliarden Anh\u00e4nger. Damit ist der Islam die zweitgr\u00f6\u00dfte Religion der Welt. Die&hellip;&nbsp;<a href=\"https:\/\/csiag.eu\/nb\/blog\/2025\/01\/21\/weltreligionen\/\" rel=\"bookmark\">Les mer \"<span class=\"screen-reader-text\">Verdensreligionene<\/span><\/a><\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_lmt_disableupdate":"","_lmt_disable":"","neve_meta_sidebar":"","neve_meta_container":"","neve_meta_enable_content_width":"","neve_meta_content_width":0,"neve_meta_title_alignment":"","neve_meta_author_avatar":"","neve_post_elements_order":"","neve_meta_disable_header":"","neve_meta_disable_footer":"","neve_meta_disable_title":"","footnotes":""},"categories":[4085],"tags":[4253,4211,4254,4232,4104,4140,4133,4242,4243,4215,4186,1886,4205,4153,4103,4087,4097,1899,4170,4173,4157,4227,4228,1791,4255,4091,4088,4210,4167,4187,4229,4238,4233,4115,1805,4162,1845,4100,4125,1925,4151,4249,4109,4248,4155,4256,4182,4142,4128,1800,4218,4149,4137,4172,4145,4235,4222,1879,4223,4224,4190,4159,4095,4094,4209,4099,1935,4251,1801,4144,4174,4203,4213,4199,4150,4246,4225,4204,4105,4183,1885,1884,1856,4152,1927,4139,1897,4113,1859,4106,4092,4093,4197,4101,4191,4147,4240,4245,4212,4102,4096,4138,4207,4247,4181,4206,4107,4126,4123,4230,4141,4234,4175,4136,4166,4188,4130,1857,4239,4135,4161,4129,4090,4220,4180,4127,4086,4198,4110,4214,4217,4089,4119,4208,4237,4202,4221,4121,4143,4163,1878,4148,4179,4236,4176,4169,4231,4196,4219,4252,4122,4132,4165],"class_list":["post-8971","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-themen-von-lesern-angeregt","tag-abraham","tag-adam","tag-aegypten","tag-ahnen","tag-allah","tag-allahs-wille","tag-almosen","tag-anatta","tag-anicca","tag-anstrengung","tag-arbeiter","tag-arjuna","tag-asien","tag-atman","tag-australien","tag-bahai-glaube","tag-bangladesch","tag-befreiung","tag-bhagavad-gita","tag-bhakti","tag-brahman","tag-brahmane","tag-brahmanen","tag-buddhismus","tag-bund-mose","tag-christentum","tag-daoismus","tag-david","tag-dharma","tag-diener","tag-diwali","tag-dukkha","tag-durga","tag-einheit-gottes","tag-engel","tag-erhalter","tag-erleuchtung","tag-europa","tag-evangelium","tag-fasten","tag-fidschi","tag-frankreich","tag-fuenf-saeulen-des-islam","tag-fuenf-silas","tag-gebet","tag-gebote","tag-gelehrte","tag-gemeinschaft","tag-glaubensbekenntnis","tag-gott","tag-gottheiten","tag-grossbritannien","tag-hajj","tag-hatha","tag-heiliger-krieg","tag-himalaya","tag-hindu","tag-hinduismus","tag-hindus","tag-hingabe","tag-holi","tag-immanent","tag-indien","tag-indonesien","tag-injil","tag-iran","tag-islam","tag-israel","tag-jesus","tag-jihad","tag-jnana","tag-judentum","tag-juengste-tag","tag-kambodscha","tag-kanada","tag-karuna","tag-kasten","tag-konfuzianismus","tag-koran","tag-krieger","tag-krishna","tag-mahabharata","tag-mahayana","tag-mauritius","tag-meditation","tag-mekka","tag-moksha","tag-monotheistisch","tag-mose","tag-muhammad","tag-muslim","tag-muslime","tag-myanmar","tag-naher-osten","tag-navaratri","tag-nepal","tag-nirodha","tag-nirwana","tag-noah","tag-nordamerika","tag-pakistan","tag-pilgerfahrt-nach-mekka","tag-polytheistisch","tag-prajna","tag-priester","tag-prohet","tag-prophet","tag-propheten","tag-psalmen","tag-puja","tag-qadar","tag-radha","tag-raja","tag-ramadan","tag-reinkarnation","tag-rituale","tag-salat","tag-samsara","tag-samudaya","tag-sawm","tag-schoepfer","tag-shahada","tag-shintoismus","tag-shiva","tag-shudras","tag-siegel-der-propheten","tag-sikhismus","tag-sri-lanka","tag-sunniten","tag-tag-des-gerichts","tag-tanszendent","tag-taoismus","tag-taurat","tag-tawhid","tag-theravada","tag-tibet","tag-tod","tag-torah","tag-umma","tag-unsterbliche-seele","tag-upanishaden","tag-usa","tag-vaishyas","tag-vajrayana","tag-varna","tag-veden","tag-verehrung","tag-vietnam","tag-vishnu","tag-volk-israel","tag-zabur","tag-zakat","tag-zerstoerer"],"modified_by":"Achim Goerner","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/csiag.eu\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8971","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/csiag.eu\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/csiag.eu\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/csiag.eu\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/csiag.eu\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8971"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/csiag.eu\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8971\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/csiag.eu\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8971"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/csiag.eu\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8971"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/csiag.eu\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8971"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}